Fornøyd Kongo

I dag til Kongos store fornøyelse slapp vi han ut fra det lille buret. Han ble kjempe glad og suste rundt og lekte. Nattevakten til huset her, Kaleshe, har blitt forfremmet til dyrepasser og skal være sammen med meg, Kongo og Lume i buret. Dette fordi Kongo er stor og kan være ganske tøff med Lume noen ganger og han vil ha mer respekt for en mann enn for meg. Og Kaleshe er veldig glad i dem og de i ham, tror han blir en kjempebra sjimpanse passer! Tror det var bra for Lume og få Kongo ut, for nå har han noe annet å tenke på! De lekte litt, og ga hverandre noen klemmer, så de er venner, men Kongo forstår fremdeles ikke når Lume er sint og ikke vil leke…

Lume

Vi har fått litt klarhet i Lumes historie og hvorfor han er så fryktelig deprimert… Vi tror dette kan ha hendt i slutten av august. En gruppe sjimpanser plyndret avlinger like utenfor et reservat i nærheten av byen Beni i Nord Kivu. Bøndene bestemte seg for å fange en sjimpanse som bevis på at de blir plyndret av sjimpanser. (De tok bildet under) Lume som nok akkurat har blitt uavhengig fra moren, men fremdeles er ganske liten ble valget når de skulle fange en. De klarte på en eller annen måte å fange han og tok dette bilde som bevis… Det var dette bildet som havnet hos oss så vi begynte og prøve å få han hit. Vanligvis blir sjimpanser fanget i 1-2 års alderen ved at moren blir skutt, selv om disse babyene er veldig redde og traumatiserte, tilpasser de seg relativt fort et liv blant mennesker, hvis de får god mat og kjærlighet. Men en 5 år gammel sjimpanse er ikke avhenging av mamma for melk eller for å bli båret rundt lenger, men er veldig sårbar og trenger fremdeles masse hjelp og støtte fra både mamma, søsken og resten av familien før han blir voksen. Man kan sammenligne med mennesker og se at det er mye vanskeligere for en 6-7 åring og miste sin familie enn for en baby på 1 år. Så dette er grunnen til at Lume er unormalt vanskelig å få ut av depresjonen sin…
Men han er i hvert fall ganske frisk fra influensaen nå, så i morgen slipper vi Kongo ut av det lille buret, så får Lume noe annet å tenke på enn sin egen depresjon!

Lume begynner å komme i bedre form. Han går mye rundt og ser seg storøyd rundt på dette rare stedet han har kommet til. Vi tror det ikke er så lenge siden han ble fanget, for han er veldig selvstendig og redd for det meste. Og etter han var fanget tror vi han var lukket inne i et rom uten noen stimuli eller dagslys. Så nå er det meste skummelt. Men han er mye bedre nå enn da han kom, for da bar gikk han rundt å rundt i ring når han hørte noen på veien eller noe annet skummelt. Nå går han bare bort og kikker litt forskremt i retning av lyden.

Lume bedre i dag, hoster ikke like mye lenger. Han sov mye, men lekte også litt med Kongo gjennom sprinklene på buret hans. Han har spist en del, men fremdeles ikke den stor appetitten. Kongo virker som han er nokså frisk nå, han er litt frustrert over å være i det lille buret, men det går bra. Og det virker som om Lume syns det er godt med litt fred å ro. Nå kan han velge når han vil ha kontakt med Kongo.

Lume var verre i dag han hostet hele tiden og Kongo som ville leke hele tiden, når Lume ville sove gjorde ikke saken bedre. Vi besluttet å prøve å få Kongo inn i et mindre bur slik at Lume kunne få litt fred og ro. Carmen klarte dette veldig bra, med selv å krype inn i buret for så å lokke Kongo inn med mat, og så åle seg ut og lukke døren etter seg. Og stakkars Kongo var nok en gang i et lite bur… Men han tar det fint og har sovet mye, kanskje han også trengte litt ro for å bli kvitt forkjølelsen. Han har vært veldig oppspilt. Vi er bekymret for Lume, han hoster konstant, og er veldig slapp, og spiser lite. Vi håper han er bedre i morgen

Hengekøyer og nytt fra sanctuariet

I dag fikk Kongo og Lume nye hengekøyer å sove i. Tror de var veldig fornøyd med det. Lume er fremdeles ganske syk, men virker som han begynner å slappe mer av i de nye omgivelsene. Han og Kongo lekte veldig bra en stund på morgenen, veldig fint å se, men virket som han ikke følte seg så bra utover dagen så da var det bare Kongo som ville leke. Kongo er fremdeles forkjøla.
I sanctuariet, hvor jeg ikke kan gå for jeg er i karantene med Kongo og Lume, er de nå ferdig med det første apekatt buret og begynner og bygge på de fire andre. De skal visstnok være ferdig om en måned, vi får se. De har også plantet bambus, frukt trær og trær fra skogen rundt sanctuariet, så om et par år er det nok en liten skog. Ellers står visst alt bra til, baby Lwiro, som er en gutt, vokser og har allerede begynt å spise litt fast føde. Det har også kommet en baby til en rødhalet ape, han eller hun skal hete Kivu. Foreløpig vanskelig å få bilde.

Lume stresset ikke så mye i dag, men var ganske så forkjøla, og følte seg ikke helt bra. Lekte mindre enn i går, og ville helst sitte i ro, men han kom ofte og satte seg på siden av meg slik at jeg kunne stelle og klappe han. Rachael dro i dag tilbake til sanctuariet, så nå er det bare meg med Kongo og Lume. Det er veldig koselig å være sammen med dem, selv om Kongo kan bli litt vel voldsom av og til, men stort sett er han grei. Håper Lume snart blir frisk igjen, har vært litt kaldt og regnet en del i det siste, men nå sover han med to tepper over seg ute i buret, så forhåpentligvis er han varm.

I dag fikk jeg Lume til å le litt, med å kile han. Jeg kan ikke leke så tøft med han som med Kongo, men litt forsiktig kiling gikk bra og han lo ganske mye. Veldig gøy. Men han begynner å bli litt forkjøla han også. Han og Kongo lekte noe, men Kongo blir fremdeles fort for voldsom for Lume. Lume spiste bedre i dag, så det er bra. Men det var søndag og mye aktivitet på veien så han var til tider ganske stressa. Kongo spiser det meste og er en smule frustrert over at Lume ikke vil leke med han hele tiden!

Kongo og støvlene

Kongo er en morsom type. I dag tok Rachel av seg støvlene sine, mens vi var inne hos dem. Og da kom han bort og tok først en støvel, den tok han på seg og gikk litt rundt med den og så tok han på seg den andre og gikk rundt med to støvler på seg en liten stund! Veldig morsomt, hadde vi bare hatt fotoapparatet der… Han er også en reser på å knytte opp knuter, vi har en del tau de kan klatre i der inne. Så han knytter opp og jeg knytter de på plass igjen. Så har han i hvert fall noe å gjøre! Han prøver også å finne steiner, og før vi ryddet vekk alle steinene rundt buret fant han noen store noen! Disse tar han inn og begynner å slå løs på hengelåsen! Jeg er sikker på han en dag vil stjele nøklene og låse opp. Heldigvis er det en dobbel dør!
Lume begynner å roe seg litt, og lekte litt med Kongo i dag. Men Kongo har en tendens til å bli litt vel voldsom, noe Lume ikke liker, for han er fremdeles ganske skvetten og redd. Og jeg fikk min første klem fra Lume etter at Kongo hadde vært for voldsom med han og han søkte trøst, bare noen sekunder, men det er veldig fint at han stoler såpass på meg. Men de lekte også litt forsiktig og da fikk vi se Lumes første smil, og en liten forsiktig latter. Veldig bra. Kongo spiser veldig bra, men er fremdeles forkjøla. Lumes appetitt kunne vært bedre. Men han liker veldig godt en frukt som kommer fra skogen og som han sannsynligvis spiste når han var ute i naturen. Vi har en følelse av at Lume ikke har vært i fangenskap veldig lenge, han blir ekstra stresset når han hører folk rope ute på veien. Og er det noe de gjør mye her er det å rope… Han blir nok vandt til det etter hvert.

Nytt hjem

Endelig skulle Kongo og Lume få litt bedre plass! Vi bar først Lumes bur inn i innhegningen. Kongos var for stort så det puttet vi inntil døra, med tre personer på toppen for å dekke døråpningen, meg og Carmen inne i buret som lokkemat, og en fyr som saget. Og Rachel var på andre siden av Kongos bur for å prøve å holde oppmerksomheten hans mens saginga pågikk. Det gikk bra og når døra åpnet seg var Kongo rett i armene på Carmen. Døra ble lukket bak han, suksess! Endelig kunne kjettingen rundt halsen tas av. Vi hadde holdt den på fordi vi var litt redde han skulle bryte seg ut av buret sitt… Så var det Lumes tur, vi klarte med hjelp av tang og brekkjern å bryte opp døra til buret hans og så var han også ute i det store buret. Lume var fremdeles veldig stresset, mens Kongo bare ville leke, noe Lume ikke var interessert i for øyeblikket. Meg og Rachel tilbrakte dagen inne hos dem, lekte med Kongo, og jeg prøvde å få litt kontakt med Lume. Jeg fikk lov å stelle han og klappe på han, men han er fremdeles veldig stressa og tilbrakte en del tid med å gå rundt i ring.

Hjem til Lwiro

Var oppe tidlig på morgenen og fikk lastet burene til Lume og Kongo på en pick-up. Og kjørte ned til havna. Der fikk vi lastet dem på båten. Vi hadde ikke så mye plass, men det gikk. Var inne i et eget ”rom” hvor det er plass til en bil. Vi skulle egentlig ha hele plassen, men det var selvfølgelig en bil der! Vi fikk plass til begge burene og en bitte liten plass til oss. Det var en gitter dør foran som vi kunne lukke og vi hengte opp en presenning slik at ikke Kongo og Lume skulle bli alt for stresset av alle folkene utenfor. Båtturen tok 7timer, og de var utrolig flinke og rolige. Når vi kom til Bukavu var det en bil der for å hente oss, men den var altfor liten til de to burene så vi måtte leie en liten lastebil som heldigvis var i havna. Og etter en og en halv times humpete kjøretur på lasteplanen var vi endelig hjemme! Det var sent på dagen så vi fant ut det var best de sov natten i burene sine for så å bli sluppet ut i karantene buret i hagen på morgenen.

Kongo og Lume

Kom til Goma på morgenen. Møtte Kongo og Lume. Kongo var festet med kjetting rundt halsen til en stolpe uten ly for regn eller sol, og Lume i et lite bur. De var blitt konfiskert og fraktet ned til Goma, hvor de hadde vært siden lørdag. Carmen ga anestesi til Kongo så vi kunne putte han i buret han skulle reise i. Kongo er 7-8 år gammel og stor for alderen, men han har en kjempefin personlighet, veldig snill og leken. Lume er 4-5 år og ikke så stor for alderen. Han er veldig traumatisert og stresset, han blir veldig fort redd og biter hardt. Han er også utrolig bleik, som om han ikke har sett sola på mange måneder. Vi fant en båt som er villig til å ta oss med til Bukavu, men den går ikke før torsdag, så i morgen må vi vente her og passe på Kongo og Lume, og bli bedre kjent med dem.

Til Goma

Vi har ventet i flere uker på nyheter om en, to eller tre sjimpanse nord for Goma som skulle bli konfiskert og sent til Lwiro. I helga fikk vi nyheten om at to sjimpanser var konfiskert og fraktet til Goma, på vår regning… Den ene hadde brutt seg ut av reiseburet og var bundet med kjetting. Først fikk vi vite at de var 1 og 2 år gamle, men i går kveld ringte en fra Goma og sa at den ene var minst 20kg! På morgenen i dag begynte meg og Carmen reisen til Goma for å hente dem til Lwiro. Tok taxi til Bukavu og skulle egentlig ha tatt en rask båt kl 11 slik at vi var der kl 14. Vi hadde også med oss en fra ICCN, som er ca som naturverndepartementet i Kongo. Vi hadde bestilt billetter så vi trodde det ville gå bra, men nei… President Kabila var i Goma og hadde tatt alle båtene, så de hadde solgt billettene våre. Vi måtte vente til kl 5 og ta en nattbåt som tok 13 timer! Vi reiste på første klasse, og det var et fint rom som vi først trodde vi hadde for oss selv, men den gang ei! Flere og flere kom inn og vi var snart 20 personer, noen av dem barn, i et rom beregnet for 12.. Og der skulle vi være hele natten. Men det gikk bedre enn forventet, for noen gikk ut på dekk for å sove så både meg og Carmen fikk sove en del.

Baby Lwiro

I dag ble den først ape babyen noen gang født på Lwiro. Det var en vervet ape, vi vet ikke om det er gutt eller jente ennå, men han er veldig søt og skal selvfølgelig hete Lwiro. Mamma er veldig stolt og ble flinkere og flinkere utover dagen til å håndtere han.

Frem og tilbake

Nå har vi våget oss til internet igjen, ikke i Monuc campen, men et sted ca 5 km vekke der de har en slags internet cafe med et par maskiner som vi kan bruke, og jeg kan koble til laptopen. Men fremdeles en noe skummel moto tur! :)

Alt går bra med apene, gorilla buret i hagen er nesten ferdig og det nye apekatt buret blir de nok ferdig med i dag. Har ennå ikke fått noen nykommere... Først var det en sjimpanse nord for Goma, så var det to, så var det tre. Så var det tilbake ned til en og nå er det oppe til 3 igjen. Vi trodde de skulle komme denne helga, men nå håper vi på ca neste helg. Stakkar...