Internett

I dag fikk vi fri for å finne internett. Det var en ekspedisjon i seg selv. Rachel har blitt kjent med en fyr som jobber for FN, han er fra Uruguay. Så vi fikk komme til MONUC campen ( MONUC er FN i DR Kongo) som er ved flyplassen, ca 8km fra her. Der fikk vi bruke internett. For å komme dit måtte vi ta motorsykkeltaxi, eller moto som det heter her. Jeg er egentlig ikke veldig glad i motorsykler, men det var eneste måten, hvis vi ikke ville betale en formue. Så der kjørte vi, bakpå hver vår motorsykkel, på veier som til tider var mer som stier! Gjennom små landsbyer med små hus og masse folk og unger som ropte muzungu muzungu, som betyr hvit person. De er ikke veldig vant med å se hvite mennesker her, og hvertfall ikke bakpå en moto! Hvis de har sett noen er det FN folk i bilene sine. Det var gøy å få sett litt av området rundt her, men litt skummelt bakpå motoen. Men jeg blir nok vant til det etter hvert. Vi kom frem og fikk brukt en del internett, men det var veldig sakte og jeg hadde tusen ting å gjøre, så fikk ikke oppdatert denne bloggen… Neste gang.

De minste

Jeg begynner nå å komme inn i en rutine her på Lwiro. Vi jobber hver dag hele dagen. Begynner halv sju på morgenen og er ferdig i halv fem tiden. Jeg er inne hos de minste hver dag og det har roet seg ned så jeg får litt tid til å leke med alle sammen. Kamituga biter fremdeles når han får det for seg, han er og blir ei bølle! Men noen ganger kommer han også bare for å leke. Ellers er det Yonguesa som ser ut til å være sjef i flokken, hvertfall når hun gidder! Hun jager vekk alle de andre når hun vil leke eller sitte på fanget, og det er ganske ofte! Bare Pablo får til nød lov å være der når hun er der. Så det blir mye Pablo og Yonguesa. De andre ser sitt snitt til å komme bort hver gang hun går vekk. Men alle får hvertfall litt kos. Baheny gir verdens beste klemmer og Irangi ler bare man tenker på å kile han. Alsace og Muhungu er de minste i gruppa utenom Pablo. Alsace liker å leke har verdens skjønnesete latter, og veldig skarpe tenner som hun bruker litt for hardt noen ganger når hun leker. Muhungu er ganske sjenert og liker ikke å slåss om å komme og leke med meg, men de siste par dagene har han også hatt lyst på litt oppmerksomhet og kom og ga meg en klem, lekte litt og sovnet på fanget mitt, veldig søt! Kanabiro er veldig flink med glidelåser og lurer alltid på om det er noe i lommene mine, Gari liker å dra meg i håret og Kama, Kenya og Felixta vil leke og bli kilt!
Arbeidet med det nye buret til apekattene går frammover, men ganske langsomt… I går begynte de også på buret i hagen til gorillaene, men det burde gå fortere.
Det kommer kanskje snart en ny sjimpanse. Han er nord for Goma nå og det er en langsom prosess og få han her. Vi har sett bilder og han ser ut til å være i en veldig dårlig tilstand… Men kanskje vi kan få han hit i løpet av neste uke, forhåpentligvis…

Blåmerker

Nå har jeg vært ute av karantene i noen dager og har fått hilse på alle sammen på nært hold. Jeg har vært inne hos de minste sjimpansene hver dag. Det er ganske ville og jeg er nå full av skraper og blåmerker på armer og ben! Spesielt en fyr, Kamituga er glad i å bite, han er bølla i flokken. Han er 4-5 år gammel og har fire veldig store fortenner! Men det går bedre og han har i hvert fall litt respekt for meg nå. De andre er lettere å ha med å gjøre og nå når jeg begynner å bli godt kjent med dem er det lite biting annet enn når de leker og noen ganger biter litt for hardt for min sarte menneskehud. Ellers har jeg også fått en fin samling sugemerker på halsen. Disse er det baby Pablo som er ansvarlig for, han er litt over et år og syntes det er en fin trøst å suge på halsen til en person som er i nærheten. Blir faktisk ganske vondt etter hvert, men hvis du prøver å ta han vekk så bar skriker han og blir veldig lei seg.
Taket over korridoren er nå ferdig og det er my lysere og triveligere hos babyene. De har også begynt å bygge det nye buret til noen av apekattene. Disse sitter nå i altfor små bur, så det blir gøy å slippe dem ut i det nye når det er ferdig.

Nytt tak

I dag begynte de å skifte taket i korridoren til babyene. Det trengte å skiftes for å slippe mer lys inn og fordi det lakk når det regnet. Penger donert fra Chester Zoo i England (5000USD) og Bush gardens i USA (10000USD), kom endelig til Lwiro. Jeg hadde pengene fra Chester med meg fra Uganda. De siste par månedene har det ikke blitt gjort så mye bygging fordi det ikke har vært penger, men forrige uke fikk Carmen plutselig de pengene hun har ventet på. Så nå blir det igjen utvikling her. Og snart vil vi også få pengene fra AWARE Norge og Dyreparken så det blir bra. Etter taket er fikset, er neste prosjekt å bygge større bur til noen av de mindre apekattene, og det ser også ut til at vi skal få to baby gorillaer, så da må vi lage plass til dem her i huset og lage en liten midlertidig innhegning i hagen.

Kamelon

I dag så jeg en vill kamelon i hagen! Det var en ung en, han var kjempesøt! Har lenge hatt lyst til å se en fri kamelon. Også er det noen kjempefine øgler her med knall blått hode! Ellers var dagen ganske lik som i går. Jeg satt å så på de små sjimpansene fra trappetrinnet mitt. Tror jeg kan de fleste nå, men blander av og til. Hadde vært lettere hvis jeg bare kunne komme nærmere! Onsdag er dagen da jeg endelig kan hilse på dem. De er kjempe søte og veldig rampete.

Skjelvende start

I ett-to tiden i natt våknet jeg av at senga ristet, ganske kraftig! Det varte i kanskje et halvt minutt før det stoppet. Det var et jordskjelv! Hadde ikke tenkt på at det kunne skje, men det er jo et vulkansk aktivt område så… Litt skummelt, er liksom ikke riktig at bakken skal røre på seg! Men nå har jeg prøvd det også J
I dag fikk jeg endelig se noen av sjimpansene her på Lwiro, men ennå bare på avstand. Jeg er i karantene til onsdag, så jeg får bare komme like innenfor dørene til sanctuariet. Der var jeg 3-4 meter fra korridoren til gruppen med små sjimpanser. De er mellom 1,5 år og 4-5 år gamle. Det er 12 stykker, så jeg satt der og prøvde og finne ut hvem var hvem. Kunne ca. halvparten på slutten av dagen. I morgen kan jeg nok alle, selv om noen av dem er ganske like. Rachel har allerede vært her i to uker så hun matet dem og var også inne en tur hos dem. Det syns de var veldig gøy, og hun var utslitt etter en halv time. Jeg fikk tatt mange bilder, men gleder meg til jeg kan gå nærmere!

Lwiro endelig

Jeg ble kjørt til flyplassen hvor jeg sjekket inn på FN flyet. Dette foregikk omtrent på samme måte som med vanlig fly, bare at jeg ikke fikk boarding pass. Jeg hadde min MOP, som står for movement of personell tror jeg, og det er billett på FN fly. Jeg fikk heldigvis plass. Flyet var ikke så stort ca. 50 seter tror jeg og var langt fra full, så det var bra. Flyturen tok ca. en time og 10 minutter, så landet vi på FN flyplassen i Bukavu. Det var til tider litt forvirrende hvor vi skulle, men vi kom inn i et rom hvor vi fylte inn en liten lapp, og så kom de med bagene. Alt var heldigvis der. Så gikk jeg utenfor og ventet bare en liten stund, kanskje fem minutter, så var Carmen der. Vi kjørte de ca 7km til Lwiro, det tok ca en halv time for veien var full av huller. Kunne se en tydelig forskjell fra Uganda. Selv om Uganda er fattig, så er Kongo ganske mye fattigere…
Huset vi bor i er koselig, men ganske basic, Det er ikke varmt vann eller dusj, så vannet må varmes i kjele for å ta en bøtte dusj. Det er en do, men man skyller ned med å tømme en bøtte vann i den. Jeg deler rom med en annen frivillig som kom her for ca. 2 uker siden, Rachel. I morgen skal jeg endelig få se sjimpansene, men jeg må være i karantene i 3-4 dager før jeg kan ha fysisk kontakt med dem.

Snart klar for Kongo

Nå reiser jeg endelig til Kongo og Lwiro i morgen. Var og søkte om visum til DR Kongo i Kampala på mandag og fikk det på tirsdag, 6 måneders visum hvor jeg kan reise ut og inn av landet så mange ganger jeg vil. Og jeg har fått billett til FN- fly. Så i morgen formiddag reiser jeg til Kongo!
De siste dagene har jeg ikke gjort så mye interessant, men har prøvd å ta noen bilder av hundene og kattene her. Så her er de… :)

Jeg er ikke din tjener...

"Jeg er ikke din tjener eller din slave. Jeg er ikke ditt forskningsredskap eller din organfarm. Mitt kjøtt er ikke din middag, mine knokler ikke ditt afrodisiak. Mitt skinn ikke din bagasje eller dine sko. Jeg er ikke din skytskive eller bytte, og det er ikke min jobb å underholde deg. Jeg er, som deg, et unikt utrykk av sjelen. Det betyr ikke noe om du synes mitt liv er betydningsfullt eller vakkert, bare at jeg er betydningsfull og vakker for andre av mitt slag" Amber Watson

Synes denne plakaten er utrolig bra :)

Uganda wildlife education centre

Nærmeste nabo her, eller hvertfall nesten er en dyrepark. Tidligere Entebbe Zoo, nå heter den Uganda wildlife education centre. Så dit gikk turen i dag. Det var stort sett en ganske fin dyrepark, og de fleste av dyrene er konfiskerte fra folk som hadde dem som kjæledyr. Her er noen bilder fra parken.
P.S Det er lov å komentere innleggene! :)

Ngamba Island

Det var heldigvis plass på båten så vi fikk komme oss til Ngamba Island sjimpanse sanctuary. Det var kjempefint der. Øya er på ca 100 mål og sjimpansene har mesteparten. De har bare gjerdet av et lite hjørne av øya som folk kan være på og resten er sjimpansenes. Det bor nå 42 sjimpanser der. Vi ble vist rundt av noen av de som jobber der og så når sjimpansene fikk mat. De tilbringer mesteparten av tiden i skogen, men vet når det er mattid og kommer da bort til gjerdet. Turister betaler for å komme ut til øya å se sjimpansene, dette er hoved inntektskildene til Sanctuariet. Det kommer også skoleklasser ut som får lære om sjimpanser og naturen, veldig viktig arbeid tror jeg. Jeg skulle gjerne ha tilbrakt noen dager på den øya, men vi reiste tilbake på ettermiddagen.

På vei fra båten til huset, bare fem minutter å gå, traff jeg min første ville afrikanske ape. En vervet ape.. Det var en gruppe av dem så vi etter hvert, det er hvist ei gruppe som beveger seg fritt mellom dyreparken og den botaniske hagen her i Entebbe, veldig søte. Se bilde under.