I går kom Maiko og Osso til Lwiro sanctuary. To små jenter. De var trøtte, slitne og redde. De har reist med både fly, bil og båt. De var framme hos oss i 5tiden på ettermiddagen. Vi bar de inn på rommet mitt og med litt makt fikk vi de ut av kassen. Vi puttet de inn i buret som de skulle sove i på natta. Jeg satt alene på rommet og Osso krøp ut av kassen og satt seg på fanget mitt. Det var utrolig sterkt å kjenne den tynne kroppen hennes. Tårene trillet en god stund. Vanskelig å forstå hvordan mennesker kan behandle sjimpanser sånn. Tenk at både Maiko og Osso har sett hele familien sin blitt slaktet. De fikk mango og pasjonsfrukt og de spiste og la seg for natten. Dagen etter sov de lenge. Klokken ble 8.00 før vi våknet dem, vi hadde tenkt å ha de på rommet noen dager, men Maiko var så fryktelig kald og skalv, så vi tok dem inn igjen i buret og bar dem ut i karanteneburet. De sov mesteparten av dagen sammenkrøllet, redde og slitne, Vi tok dem inn i 4tiden og la de for natten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar